Vi menn

Vi har blitt konfrontert med gjennom “vitenskapelige undersøkelser” at vi tenker på sex hvert 7. sekund (om ikke oftere). Der har du det sanne bildet av mannen og kvinnen ville ha det til at mannen var sex-fiksert og “grisete”. Nåvel…

En ny “vitenskapelig undersøkelse” fant ut at kvinnen var like sex-fiksert som mannen. Kvinnen tenker på sex 2 timer og 10 minutter hver dag, mens menn bare bruker 1 time og 40 minutter per dag til å tenke på sex. Derfor er det kanskje da et stort spørsmål med hvorfor vi menn av kvinner blir sett på som “grisete”. Jeg mener, purka har tydeligvis mer i hodet enn vi først trodde…

Jeg kan nok selv bekrefte mannens “griseri” ved å erkjenne at en mann som meg lett kan forestille seg en kvinne naken fra toppen og ned selv om hun er fult påkledd. Det store spørsmålet er hvorfor ? Antageligvis er det hele ren lystig fantasi, trolig en fantasi der kvinnens former blir “scannet” for så å bli til et virtuelt bilde som beskues i nysgjerrighetens sus og dus.
Noen menn er kanskje som meg, ser henne for seg naken og gjør ikke noe mer ut av det. Andre derimot velger å gå rett på sak, sjekke henne opp for det strevet som måtte oppstå i den seansen, for så å prøve å få fantasien til å bli virkelighet.
Akkurat den gruppen menn har jeg falt utenfor, for jeg har valgt å beundre kvinnens ytre i en slags kunstnerisk/fantasifull  setting der jeg godt kunne vært en aktmaler som hadde malt henne på et hvitt lerret uten å rørt en eneste del av hennes kropp. Derfor er det ikke akkurat bare pupper, rompe og lår, men helheten som er fokuset til menn som meg.
Nå har ikke jeg tenkt å favorisere den manns-typen, fordi noen kvinner sikkert finner også denne type menn som “grisete”..nøff-nøff!

Sære menn

Den sære mannen er kanskje han som ikke velger å ha tilfeldig sex med en tilfeldig kvinne, nærmest som om han skulle vært  en sex-avhengig, kåt rundbrenner  som prøver å være et forbilde ovenfor andre menn ved å vise til en gullkanta statistikk over antall kvinner han har ligget med i livets lange løp. En sær mann nyter kvinnens ytre uten å røre. Han velger å gi øynene en orgasmisk opplevelse enn å gå i basketak med kvinnen for å forføre henne til stadiet der hans fantasi kan springe ut i virkeligheten.
Han finner kvinnen sexy men lar det være med det.

Back to media

Vel, tilbake til media…

- Slike kropper foretrekker menn

Når vi er inne på dette med favorisering så er massemedia en ener på nettopp dette. Som artikkelen sier:

Nå er det bevist: Menn tenner på slanke kvinner med lange legger og store pupper.

Med andre ord så prøver man å skape et trendbilde av kvinnen. Den artikkelen ble skrevet i 2008. Om 3 år så skriver dem noe annet.
Hvis dette hadde vært året 2008 så hadde trendbildet av kvinnen sett sånn ut.

Nettopp, Pia Tjelta! Lange legger…og store pupper. Så hva er da trendbildet av mannen? Jo, en mann med korte ben er det kvinnene vil ha, i alle fall i 2009. Symmetrien mellom kjønnene er her en preferanse for mennesket når man søker etter partner.

Derfor vil kvinnen ha denne mannen:

Nettopp, Jim Carrey! Et trendbilde av drømmemannen..eh!?

Ble du klokere? Ikke det? Det var det som var meningen ser du, at du ikke skulle bli klokere

Let’s sexify the customers

Vi som har fulgt media opp gjennom årene vet at vi rir på en bølge der sexifiseringen av samfunnet for alvor har tatt form. Alt er satt inn i en kommersiell setting, en A4-ramme med tittelen let us sexify the customers (la oss sexifisere kundene våre). Man gjør dette ved å kjøre reklame på reklame som nettopp spiller på sex, siden sex selger og er i seg selv et kostbart merkenavn. Det hele bygger på å gjøre menneskenes fantasier om til en salgsvare som kan selges i form av produkter.

Du har sikkert sett hvordan Maybelin sin maskara gir øyenvippene et så sexy utseende at hver mann i gata vil komme løpende etter Maybelin-dama? Eller rynkekremen som glatter ut rynkene og gir en jevnere fasong?

Vi kan ta denne reklamen, rettet mot menn.

En mann sprayer seg med deodoranten AXE på en sandstrand og alle kvinnene i hele verden kommer svømmende/løpende…?
Tja, ikke så veldig vanskelig å se at denne reklamen spiller på mannens fantasi, og der reklamen prøver å si:

Bruk AXE og hver kvinne rundt deg vil få tenning med en gang…

Selvsagt så selger dette produktet bra fordi en del menn selvsagt lar seg lure  av reklamen. Jeg tror dette produktet neppe vil gi deg så mye mer hell eller lykke, og ikke nødvendig sex i en trang heis hvis du skulle finne på å begynne å spraye armhulene dine med AXE, selv med 5 kvinner til stede i samme heis. Kanskje hadde 1 av 5 fått tenning..men hun hadde neppe gjort den synlig, selv om fantasien og reklamen vil ha det til at hun ville overfalt deg på stedet.
AXE har sikkert sin egen statistikk og et eget forskerteam som kan underbygge det hele, eksempelvis med vise til resultater der 2 av 3 menn fikk napp da de brukte AXE på sin første date…

Derfor ler jeg når medie-Norge tar sex-ordet frem i artiklene sine. Det hele er regissert av markedskrefter som står bak og som betaler mediene rikelig for å få sitt produkt anmeldt av et kvinne/herre-blad, der reklamen spiller på nettopp sex.

Det skrives ikke noe mye om motorsportbane i denne avisartikkelen, selv om det var snakk om dette for lenge siden. Men hvis jeg husker rett, så ble det ikke snakk om noen motorsportbane i Rustmoen (der grustaket ligger) fordi det ble for støyende for Rustværene..

Ja, en kan jo undres åssen dem holder ut med støyen fra grustaket, for ikke å snakke om trafikkstøyen fra ny E6 som kommer der om et par år. Nå er vel ikke akkurat støy fra landbruket et støyproblem heller. Men som jeg husker det så var dette argumentet for at det ikke ble noe motorsportbane der den gangen det stod på.

Regionalt motorsportsenter

Det er dette kommunene i Midtdalen bør satse på hvis de fortsatt vil beholde den gruppen ungdommer som er bilinteresserte eller kaller seg rånere i bygda. Å mekke gatebil, bilstyling og sånne ting er noe man burde satse på slik at ungdommen har andre interessealternativ enn bare idrett. I tillegg så vil sikkert helst kommunepolitikerne se at racing foregår i kontrollerte omgivelser, altså på en motorsportbane/øvingsbane. Det er selvsagt der råningen også bør foregå, men da kan vi sløyfe å kalle det råning. Jeg positiv til at det skrives i artikkelen  -for senere å belønne dem med kjøring på bane i mer kontrollerte former, men undres da hvilken bane der snakkes om? Vi har ikke en sånn bane her i bygda og hadde vi hatt det, hva med råningen da?

Ungdommen liker å vise seg

Jeg har ikke noen enormt stor tro på at holdningsendringer er det eneste som skal til. Så lenge det eksisterer et utested på Vinstra så vil noen foretrekke å råne utenfor, litt for å vise seg eller for å hente/plukke opp venner. 

Midt opp i alt dette så har det neppe blitt flere rånere i Vinstra enn det var før. Trolig har fraflytting også her hatt en innflytelse på rånekulturen i bygda.

Kommunene i Midtdalen ønsker sikkert å bevare ungdommen og da må det tilrettelegges tilbud som ungdommen finner interessant. Kommunen bør nok heller kommunisere med ungdommen og høre hva de synes. Artikkelen i dagens GD gir ikke akkurat et inntrykk av at man har vært i dialog med rånerne.

Året 2012 kommer enten du vil eller ei. Ja nå tenker du sikkert at jeg skal argumentere for dommedagsprofetier ala filmen 2012, men jeg har tenkt å avfeie disse med en gang.

Det som kommer til å skje i år 2012 er følgende:

• Sommer-OL arrangeres i London
• En solstorm vil trolig skje dette året i følge NASA, men at det også kan skje i 2011 som i verste fall kan lamme en del kraftforsyninger
• Naturkatastrofer (akkurat som i 2010), men neppe av større dimmensjoner
• Krig, vold og elendighet

Det er det hele. Teoriene rundt Maya-kalenderen kan du bare glemme. Det samme kan du gjøre om at jordens magnetfelt og polene vil snu seg.
Alle de sidene der ute som skriver om sånne teorier gjør det på grunn av en ting ….penger! Derfor har de sine egne nettbutikker der du kan bestille T-skjorter, bøker og alt mulig annet rart. De har ikke en sjans til å overbevise verden om at de har rett. Da trenger de så store ressurser i form av kapital og troverdighet at selv de reklameeffektene de selger blir småpenger å regne.

Men uansett… 2012 kommer

Daydreaming – A product of Lufthansa (eller på norsk: Dagdrømmer – et produkt fra Lufthansa)

For bare et par dager siden skrev jeg blogg-innlegget «Den kunstige friheten», der jeg blant annet omtalte åssen bedriftene reklamerer og utnytter friheten.
Det er jo nettopp det Lufthansa her gjør, de selger en reise men benytter dagdrømming som et produkt noe jeg finner mildt sagt villedende. En selger en reise til drømme-destinasjoner verden over.

Selvsagt består reklamen av en kvinnelig modell som sitter på en trebrygge, selvsagt for å tiltrekke single menn..er det ikke rart at sånn reklame selger?

Ikke forvent at andre skal tilpasse seg deg og dine behov. Om ting blir helt annerledes enn hva du hadde planlagt, så vær medgjørlig og fleksibel. Dette vil du vinne på i lengden. Glem ikke et viktig møte!

Mitt svar til horoskopet

Hva faen mener du her? At jeg ikke skal glemme et viktig møte? Hvilket møte..???
Nei jeg har aldri i verden forventet at andre skal tilpasse seg mine behov. Uansett så krysser jeg fingrene for at jeg vinner i Lotto en vakker dag (kanskje i høst hvis jeg er jævlig heldig), og så kan bare den verden gå sin gang.
Og nei, jeg har ikke noen god erfaring med nettdating på eksempelvis Sukker.no og får ikke inntrykk av at jeg er attraktiv. Så siden du som skrev horoskopet mitt skriver at andre ikke vil tilpasses seg meg så betyr det sikkert at jeg må besøke en plastisk kirurg og totalendre hele utseendet mitt?

Hvis vi snakker politikk her, så har aldri samfunnet tilpasset seg mennesket de siste årene. Det skal vist alltid være sånn at mennesket skal tilpasse seg samfunnet. Ergo – you are not one of us! Fit in or die!

Hadde det vært noen som hadde tilpasset seg meg, så hadde dem hjulpet meg ved å lytte. Men nå har jeg ikke truffet på så mange av disse bortsett fra dem som skal ha betalt…

Bilde: Dagbladet.no. Redigert av bloggforfatter.

Nå spørs det også hvem som vil få skattesjokket…

Et eksempel jeg fant på VG Nett:

Gerd på 79 år bor alene i en leilighet i på Oslos vestkant. Hennes leilighet er gammel, men verdifull. Normal salgsverdi er 5 millioner kroner.

Men lignignsverdien er veldig lav, bare 10 prosent av markedsverdien. Det betyr at Gerds ligningsformue i selvangivelsen bare er 500.000 kroner. Gerd har ingen annen formue, men hun er gjeldfri.

I 2009 måtte Gerd betale 330 kroner i formuesskatt. Hver person hadde nemlig et fribeløp på 470.000 kroner.

Gerds netto formue var dermed bare 30.000 kroner (500.000 minus 470.000). Formuesskatten er 1,1 prosent av nettoformuen – altså 330 kroner i skatt.

Hva skjer i 2010?
Nå skal ligningsverdien settes til 25 prosent av normal markedsverdi. Dersom Gerds leilighet fortsatt er verd 5 millioner kroner, får hun nå en ligningsverdi på 1.250.000 kroner.

Samtidig har fribeløpet i formuesskatten blitt økt fra 470.000 kroner til 700.000 kroner. Det betyr at Gerds nettoformue for 2010 blir 550.000 kroner (1.250.000 minus 700.000 kroner).

Av dette må Gerd betale 1,1 prosent formuesskatt. Det betyr 6.050 kroner i formuesskatt.

Sett at Gerd var minstepensjonist, eller ei som får dagpenger fra NAV…hadde hun da måttet betalt 6.050 kr i formueskatt? Helt sikkert…

Rammer enslige med bolig

Her ser en forskjell-Norge på sitt beste. Er du singel og alene og sitter på egen dyr bolig ja da skal du selvsagt beskattes hardt. Det finnes altså ingen singel-politikk i Norge som forsvarer de single menn og kvinner i dette land, og det skal liksom være “ulønnsomt” å være singel i Norge. Det skulle ikke vært sånn nei…men dessverre, akk og ve!

Ikke rart at folketrygdfondets sjef sitter å gliser på bildet i artikkelen på DN.no. Det spørs om flesteparten av det norske folk ville ha gliset like mye, for ikke å snakke om etterkommerne og de eldre som pensjonsfondet er ment for.

Pensjonsfondet eller oljefondet som betyr det samme ble etablert i 2006. Det er Finansdepartementet som står bak forvaltningen av fondet, og skal en tolke denne forvaltningen rett så er det snakk om et fond som skal komme pensjonistene til gode.

Det står på regjeringen.no:

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Statens pensjonsfond forvaltes av Finansdepartementet. Fondet består av Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Utenlandsdelen anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet, jf. § 7. Innenlandsdelen anbringes som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet, jf. § 7.

Hvis en skal tolke dette, så skal pensjonsfondet veie opp mot den såkalte «eldrebølgen» og sikre en pensjon til de eldre. Vi ser kanskje nå en tendens til at den sikringen i ikke er så sikker i seg selv når en taper et såpass stort beløp. Bare tenk hva 4,2 milliarder kunne gjort for Norge hvis dette hadde vært øremerkede middler til å forbedre den norske infrastrukturen.

Vi snakker her om betydelige tapte verdier. Vi velger altså å plassere oljepengene i verdipapirer (aksjer) i et aksjemarked som svinger voldsomt etter finanskrisen.

Hva med å investere oljepengene i gull? Eksempelvis så kunne halve oljefondet vært investert i gull. Men det blir således en ny debatt.

Spetalen kritiserte oljefondet i 2009 men det ser ut som om nyhetene går folk forbi og at vi glemmer fort.

Jeg siterer så videre:

Vi nærmer oss en smertegrense rent tidsmessig. Er vi ikke klare med dette prosjektet kan det skje endringer ved revisjonen av Nasjonal Transportplan. Det er ingen tjent med, sier ordfører Aksel Eng. Han er en av ordførerne som på det sterkeste oppfordrer fylkespolitikerne til å stille garanti for et lån når fylkestinget i dag skal behandle saken.

(…)

Utbyggingen av E6 fra Ringebu til Otta skal starte i 2012, men mangler penger til planlegging, Det mangler 220 millioner kroner til planlegging og prosjektering i år og neste år, men pengene finnes ikke i statlige budsjetter.

Her får vi altså servert enda en sannhetens bilde av de rød-grønne. Dette er arrogante politikere hos fylkeskommunen og staten forøvrig som sitter på havresekken og en får et inntrykk av at dem bryr seg fanden om de sørgende som sørger over alle de som har omkommet på E6 oppover Gudbrandsdalen de siste par årene.
Allerede for et par uker siden så hadde vi et uhyggelig tap av menneskeliv på den strekningen.

I GD (lokalavisa) fredag den 20. august kunne vil lese overskriften «- Vi har ikkje råd til å miste fleire». Da mintes 120 personer Stine Marie Nymoen (20 år gammel) som omkom i trafikkulykka på Ringebu lørdagen forrige uke.

Vi har med andre ord ikke råd til å miste flere, og det er en skam at vi har politikere som ikke nå åpner opp «havresekken» for å sikre utbyggingen av ny E6 i Midtdalen.

Det er også avskrekkende å lese at de pengene som de trenger trolig ikke kommer før i 2011 hvis saken ikke fører til noe i fylkestinget. Her kan det altså ta mye ekstra tid for å bla fram de 220 millionene som en mangler..i verdens rikeste land Norge.

Torstein Rudihagen (stortingsrepresentant) uttaler til GD:

Men ikke minst så blir planlegging og prosjektering dyrere fordi det ofte blir krav om mer omfattende prosesser enn det som opprinnelig er tenkt..

Hallo?…Hvordan i huleste kan vi som bor i «verdens rikeste land» ikke ha råd til dette?

Det skal i så fall ikke være noen tvil om at blir E6-utbyggingen utsatt, så blir det fanden meg ikke noen stemme på verken rødt eller grønt til neste valgkamp. Så langt så vitner denne saken om en farlig kommende utsettelse som i verste fall kan føre til nye tap av liv på E6 mellom Ringebu og Otta.
Derfor så får vi nå krysse fingrene for at fylkestinget i dag stiller garanti og at de 220 millionene som mangler kommer på banen fortere enn svint! Noe annet vil være hårreisende og jeg tviler på at en utsettelse vil bli godt mottatt av lokalbefolkningen. Det er i seg selv en nyhet som forhåpentligvis aldri kommer på trykk!

(EDIT)

Det ser ut til at det ordner seg hvis en leser dagens GD (25.08.10)

I dette innlegget så har jeg tenkt å bevege meg litt inn på et tema som sikkert opptar de fleste, nemlig politikk. Det er ikke bare dette temaet som skal opplyses i dette innlegget, jeg vil også resonere over denne såkalte friheten som jeg mener blir utnyttet på kunstig vis. La meg starte med å dele mitt syn på friheten.

Frihet på kredit

Når man snakker om frihet i dag så snakker en egentlig om kjøpekraft, det vil si den lønnen et menneske kan disponere til enhver tid.
Nordmannens kjøpekraft har med årene blitt større, trolig som et resultat av at mange i dag jobber mye mer enn før og at man opplever et kjøpepress og en trang til fornyelse. I samme stund så koster livets grunnleggende behov fortsatt mye.

Bolig

Eksempelvis så må en fortsatt investere relativt mye på eksempel sin egen bolig. Jeg vil tørre å påstå at det er mange unge der ute i dag som opplever at de helt grunnleggende menneskelige behovene som man trenger for å etablerer seg, som dyre behov. Å skaffe seg en leilighet kan være en kostbar investering men det kan bli et grunnleggende behov den dagen man går inn for å etablere seg på full tid. Ja, vi ska alle før eller siden bli voksne mennesker, men voksenlivet har en prislapp.

Nå er ikke dette et forsøk på å gi deg et inntrykk av at jeg snakker for et gratissamfunn. Det jeg vil fram til er at det bør bli enklere og rimeligere for unge i dag å få seg en bolig uten at det skal koste skjorta. Det er ikke alle unge som opplever at samfunnet støtter dem når de skal etablere seg. Følelsen av å stå på egne ben kan falle urimelig for noen og at man opplever press, ikke bare press fra seg selv men også fra familie og andre som står en nært. I noen tilfeller så kan denne situasjonen oppleves som desperat.

Boligprisen skal fortsatt opp hvis en tolker overskriften til Nettavisen (den 23/8/2010). Det vil med andre ord si at det skal fortsatt være forholdsvis dyrt å skaffe seg en egen bolig, spesielt hvis en står alene om nettopp dette. Det er ikke sånn at man får kjøpt seg dame eller mann på kredit, for sånt selges ikke i Norge som hyllevare på Rema 1000. Det jeg prøver å si er at det er ikke nødvendigvis bare par som er ute etter et sted å bo i dag.
På NRK.no kunne man lese at det bor 1, 1 millioner single mennesker i Norge (det var i fjor), og jeg vil tro at det tallet kommer til å stige med åra. Hvorfor?

Tidsklemma

Nettopp! Tidsklemma, et særnorsk utrykk og en folkesykdom som har oppstått i Norge de siste 10 årene. «Tidsklemma har skylda» sier noen og de har fullstendig rett i det.
Jeg tror også at de fleste samlivsbruddene som par opplever i dag skyldes nettopp mangelen på tid til å være sammen. Egenutvikling har nå blitt et såpass aktuelt tema for mange mennesker at man i dag kanskje heller velger å være singel og avstandsforelsket uten å gå inn i et langvarig forhold. Singellivet har jo også sine fordeler og man vil gjerne favorisere det opp mot det andre uten å nødvendigvis bli klokere av den grunn.

Så hva slags relasjon har alt dette til friheten?

Fra informasjonssamfunn til drømmesamfunn

Jeg vil gjerne trekke inn boka Ona Fyr av Ingebrigt Steen Jensen (ISBN 82-8071-033-7) der det står på side 21 om nettopp dette drømmesamfunnet.
Drømmesamfunnet omtales som menneskehetens 5. samfunn. Vi lever altså nå i informasjonssamfunnet, et samfunn som gjør det mulig for at bloggere som meg kan ytre meg på en sånn blogg som dette og der jeg kan linke all slags informasjon sammen på det store nettverket kalt Internett og ha en sosial profil på et nettsamfunn som Facebook.
Sannsynligvis så er jeg pensjonist og grå i toppetasjen den dagen Norge for alvor stifter bekjentskap med drømmesamfunnet…

Fremtidsforskere mener altså at overgangen fra informasjonssamfunnet til drømmesamfunnet vil bli den mest kaotiske og utfordrende sak som menneskeheten noen sinne vil stå ovenfor. Våre livsprosjekter vil være totalt forandret i forhold til nå der man egentlig fortsatt kan kalle livet til de fleste mennesker en kamp om tilværelsen. Det er derfor vi har ordtak som den sterkes brød, den andres død i dag. Livet er fortsatt urettferdig til tross for politiske lovnader og propaganda om velferdssamfunnet.

Men som du kanskje har forstått så er ikke velferdssamfunnet en introduksjon til drømmesamfunnet selv om du kan leve godt på dagpenger fra NAV.

I tillegg så skrives/snakkes det av og til i media om FNs tusenårsmål . De fleste av disse målene SKAL være innfridd innen år 2015, og kanskje så blir noen av disse målene svært så avgjørende.

I boken Ona Fyr så omtaler Jensen drømmesamfunnet som et samfunn som bygger på helhet fremfor fragment.

Fremtidens idealsamfunn

Jeg vil trekke det enda lengre enn Jensens tolkning av drømmesamfunnet. I mitt tankespill ser jeg for meg drømmesamfunnet som er samfunn der:

• alle er integrert
• alle blir ivaretatt
• jobb er et samspill mellom mennesker
• den egosentriske og selviske livsstilen ikke eksisterer
• menneskene deler godene
• ingen blir tilsidesatt
• livets grunnleggende behov blir opprettholdt av fellesskapet
• alle tar del i mye større oppgaver som menneskeheten står ovenfor enn i dag
• mennesket IKKE blir satt i en konkurransesituasjon og der felles gleder står i sentrum
• penger er kun et gode men ikke en totalitær nødvendighet
• kapitalistiske frynsegoder, rikmanns-begjær og fråtseri  IKKE dominerer

Dette drømmesamfunnet står fortsatt i sterk kontrast til det samfunnet vi lever i dag. Selv om sosiale medier har kommet inn på banen så er fortsatt Facebook bare en forløper til en forening av menneskene der vi deler gleder i stedet for å skryte av dem.

Hadde menneskeheten lagt bort dette kapitalistiske selvbildet som materialiseres over tid ettersom inntekten øker så hadde vi mest sannsynlig i dag ikke sittet på en stor skraphaug. Den livsstilen vi har tatt del i er en livsstil der kjøpekraften alt for ofte brukes på materielle ting som faller i verdi og der gleden som oftest er kortvarig.

Å dele

Den egentlige gleden som er langvarig og som ville løftet oss alle ville vært gleden av å dele, for der har menneskeheten kjørt seg alvorlig fast helt siden den tiden krone og mynt ble et betalingsmiddel. Vi har latt pengene ta fullstendig kontroll og vi er egentlig i bunn og grunn forretningsfolk alle og en som hver dag, nesten for hver eneste handling vi foretar, bruker eller tjener penger. Vi er bestanddeler i et enormt kapitalistisk system som nå er i ferd med å slite på vårt mest sårbare hjemsted – vår egen klode.

Frihet på boks

DERFOR så lar vi oss lure av den kunstige friheten, friheten som kjøpes på boks.

Jeg pleier å kjøpe meg en sånn BURN energidrikk på Rema 1000 noen ganger. Jeg stimuleres av smaken av den drikken og får lyst på mer. Friheten jeg unner meg da er kunstig, det er en kjøpt og betalt frihet men den er kortvarig. Så fort boksen er tom så har jeg to valg:

1. La være å kjøpe en ny boks BURN
2. Kjøpe en ny boks BURN

Forskjell-samfunnet

Dessverre er det også slik at det ikke finnes noen begrensning i hvor mye du kan tjene som menneske. Derfor vil vi oppleve et forskjellssamfunn der noen tjener vel mye mens andre ikke tjener noe i det hele tatt. Dette er egentlig en forskjell som gjør mer skade en folk flest tror.

Hvorfor er det også sånn i dag at den relativt gjennomsnittlige nordmannen som har det relativt godt (i forhold til mennesker i de hardest fattigste u-landene) FORTSATT vil ha mer, eie mer og tjene mer?

Svaret på det spørsmålet er av i stimuleres og stigmatiseres til å tjene mer og eie mer. Dette vet dem som har noe å selge, enten det er produkter eller tjenester. Felles for alle forretningsfolka der ute er at de prøver å skape et bilde av at de selger friheten, akkurat som om den bilen som vises i en kommersiell TV-reklame vil gi deg et bedre liv…

For dem som fortsatt har litt vett mellom øra og beina på bakken, så er den bilen intet annet enn et verktøy, et transportmiddel og et gode…det er alt! Selv om en bil kan skape en bil-glede til eieren så vil den nødvendigvis ikke redde verden fra hungersnød.

Menneskets egenverdi

Sånn en kan oppleve samfunnet i dag så føles det kanskje som at samfunnet måler egenverdien din, det i form av en CV der det står absolutt alt om hva du er i stand til å utføre, hvilke jobber du har hatt før og hvilken utdannelse du innehar og egenskapene dine. CV-en har på en måte blitt en enveisbillett til å skaffe seg et liv. Med andre ord, du skal skoleres, trenes til formål som skal komme deg til gode og for samfunnet. Du mottar lønn men du betaler samtidig en skatt tilbake til samfunnet (sånn helt generelt).
Vi kan grovt påstå at dette er det flertallet av oss går til, fra fødselen av til vi dør. Vi er på fint vis tjenere satt i system, et system som skal ivareta, beskytte og hjelpe. Typisk nok så er det ikke alltid det bilde stemmer, du kan kalle det et glansbilde av dagens system, men ikke et perfekt system.

Reell egenverdi

Den egentlige egenverdien som mennesket burde ha opplevd er følelsen av å være tilknyttet et fellesskap. Å være en del av en familie kan oppleves som et fellesskap men også her har tidsklemma for alvor gjort skade. Derfor har nåtidens pengejag, forbrukerjag og tidsjag forverret familiebildet og man opplever kanskje tilstander innad i en familie som familiepress eller utfrysing.

Det skal ikke være pengene som binder menneskene sammen og det burde ikke være sånn at kjøpekraft skal bestemme ens frihet. Men hadde vi opplevd et gratissamfunn i dag så hadde vi sett menneskets sanne ego, et materialistisk ego der ens eget fråtseri ville fått en alvorlig konsekvens for omgivelsene og en selv.
Hvis et sånn gratissamfunn skal kunne eksistere så må mennesket ha et helt annet forhold til mennesker rundt seg og til materialistiske goder. Derfor må man innledningsvis tilpasse det nåværende systemet over tid og en kan saktens undre på om det ville vært mulig å endre menneskets moderne ego til et menneske som ser gleden av å dele.

HVIS menneskeheten hadde anstrengt seg for å dele i stedet for å eie så hadde vi neppe opplevd fattigdom, lønnsforskjeller og klasser i dagens samfunn. Forøvrig hadde et sånt system jevnet ut forskjellene mellom fattig og rik og balansert mennesker i mellom.

Den kapitalistiske basillen

I dag er det snart bare snakk om å eie, det skal eies mye og det skal eies enda mer. Det er som om vi har blitt bitt av en kapitalistisk basill som utnytter oss på det groveste.
Alle mennesker er på desperat jakt etter lykke og glede men vi har fått skylapper som gjør at vi har blitt kresne av oss og noen av oss innbiller seg så gjerne at det å eie noe skal liksom endre det hele, få naboen til å skryte av oss og oppleve at verden ser opp til oss. Dessverre…
Naboen spiller sannsynligvis en dobbeltrolle ovenfor deg. Han er hyggelig der og da, men baksnakker deg gjerne rett etter at du har gått. Det er derfor vi fortsatt opplever en norsk styggedom i bygde-Norge kalt bygdadyret. Dette “dyret” er også en moderne folkesykdom som har eksistert i dette land i ganske så mange år. Bygda-dyret er bare et fasitsvar på et samfunn som går i feil retning. Naboen vår ble dessverre smittet av den kapitalistiske basillen og vi lot oss selv smitte.

Janteloven er også et svar på norsk styggedom, og den er sikkert mer enn 100 år gammel og har fortatt ikke fått sin fortjente gravplass.

Ingen mennesker er tjent med å bli baksnakket, snakket vondt om og bli sett ned på. Alle vil så gjerne oppleve at andre setter pris på en, det er mange av oss som strever etter nettopp det. Så hva kan vi gjøre for å endre dette?

Demokrati?

Det norske folk kunne gjort mye selv. De kunne snakket de folkevalgte midt i mot (hvis vi hadde vært våkne nok) og vi kunne forlangt at systemet skal endres, endres for menneskets beste og ikke systemets beste. Det er to vidt forskjellige ting og man kan skille dem fra hverandre hvis man evner å har tid til å tenke.
Men nå har det seg nå slik at vi lar våre folkevalgte regjere i en såkalt demokratisk setting, en setting som langt i fra taler for et drømmesamfunn. Den er også regisatt slik at vi skal bli til sovende herrer og kvinner som ikke lengre behøver å tenke selv. Vi lar med andre ord staten tenke for oss, selv om vi har over tid blitt sytepaver der de fleste av oss mener noe om den norske stat og ikke minst Jens Stoltenberg, som vi kan kalle «Askeladden selv».

Sann frihet

Så når opplever vi den sanne friheten? Vel, det er den friheten du opplever der og da når sinnet ditt harmonerer med naturen og det hele føles som søt musikk.
Å kunne vandre i guds natur er den ekte frihetsfølelsen fordi vi der og da er ett med naturen.

I dag lever ikke mennesket i harmoni med naturen, og det er kanskje derfor vi nå opplever dette såkalte klimahysteriet. Men så langt så har klimahysteriet talt det menneskeskapte systemets sak i form av klimakvoter som er intet annet en nok et kapitalistisk forretningssystem.

Menneskelig arbeidskraft er snart historie

Før eller siden vil automatikken i nåtidens maskiner forandre hverdagen vår så mye at vi kan bare glemme å tro at framtiden handler om menneskelig arbeidskraft.
Effektiviteten til mennesket er ikke målbar i forhold til maskinene. Nyere maskiner vil bli så robuste og vedlikeholdsfrie at de vil vedlikeholde seg selv. Robotteknologien vil eksplodere og bli mer vanlig og før eller siden står mennesket der med henda i lomma.

En ny rase

Vi er (enten du tror det eller ei) i ferd med å skape en ny rase, en ny arvtager og et nytt vesen. Vi har lenge styrt og betjent funksjonene til dette vesenet og snart vil det styre seg selv, helautomatisk, programmert og med kunstig minne og intelligens. Vi er i ferd med å skape det vi mennesker ikke klarer å være, en maskin som er så robust at den ikke trenger egen sykelønnsordning. Det er når disse maskinene har tatt over at vi vil tjene penger på en helt annen måte. Det vil si, lønn blir ikke som det en gang var, lønn som betaling for fysisk/psykisk arbeidskraft der et menneske er i en tjeneste og er en arbeidstaker slik vi kjenner det i dag.

Derfor kan drømmesamfunnet også være svaret på en tid der teknologien har tatt fullstendig over og der vi ikke lengre er tjent med å tjene en bedrift. Sannsynligvis så vil robotene bli egen-produsenter som ikke må være satt inn i en bedrift og gjøre maskinell arbeidskraft om til kapital.

Så hva skal mennesket bruke tiden på da når vi har solgt arbeidstiden vår til maskiner som jobber fulltid?

Nettopp..det er da menneskeheten for alvor må forandre systemet og bruke maskinenes kraft til å satse fult på romteknologi. Hvorfor?

Naturens knyttneve

Naturen tar hevn, den er et levende vesen og det er også denne kloden vi lever på. Vi kan sikkert allerede slå fast at «moder jord» lider i dag av en mild forkjølelse. Hva hun lider av om 50 år er ikke godt å spå. Men vi har opp i gjennom alle årene siden 80-tallet sett og bevitnet skrekkeksempler på en planet som har sine humørsvingninger.
Det er når vi står ovenfor naturens krefter at vi for alvor får bekreftet hvor små vi egentlig er, at dette systemet vi har latt oss underkaste er noe som naturen kan kalle et «ikke noe» fordi naturen tenker ikke som et menneske, og er et ømfintlig system som menneskeheten i årtusener har tuklet med uten å tenke på konsekvensene.

Nå har vi blitt så forbasket vant til å se naturkatastrofer rullende over TV-skjermen at den dagen vi selv står ovenfor naturens vrede og iakttar det med egne øyne så er det først da de fleste vil få en «aha-opplevelse» for livet.

I tillegg kan en jo undres på hva naturen egentlig prøver å fortelle oss, gitt at den var et tenkende vesen? Jeg tror naturen prøver å sette oss tilbake i tid, tiden der vi levde mer i harmoni med den, tiden der vi ikke lot pengene og kapitalen «forpeste» vårt sinn.

Derfor er frihet et or av to betydninger, kunstig frihet og naturlig frihet. Den vi alt for ofte opplever i dag er den kunstige, og som sagt… den selges på boks!

Våkne opp!

Til slutt vil jeg avslutte med at du må tenke selv for å sitere Viggo Torgersen. Du er så absolutt ikke tjent med at staten eller systemet skal tenke for deg. Du må selv gjøre opp dine meninger, ikke la statsstyrt massemedia eller propagandamaskiner få tilholdssted i toppetasjen. Sannsynligvis så sover du godt allerede, men dette er ord jeg skriver nå fordi jeg og mange andre som fortsatt er våkne ønsker å se et Norge som ikke ender opp som et østeuropeisk land i kommende fremtid.

Vi må være villige til å endre systemet for menneskets beste og ikke systemets beste, for det skapes fortsatt tapere i samfunnet som opplever systemet på en urettferdig måte.

Jeg har ikke skrevet dette innlegget for å presentere en totalløsning på verdens problemer, men hinter om at det finnes tenkere og mennesker der ute som har presentert systemer som er langt mer fantastiske og som setter mennesket i en helt annen rolle. Det er derfor svært viktig at du ikke bare er av dem som følger strømmen men at du også våger å være et menneske som er villig til å kjempe for en bedre hverdag, ikke for deg selv men for alle! Vi har så mye vi kan dele og stå samlet om hvis vi går sammen enn å la makteliten og kapitalistiske krefter tvinge på oss tvangstrøyer som får oss til å se ut som slaver av et system. Vi makter nemlig ikke å se det bildet av oss selv hvis vi lar oss hypnotisere via TV-en… dessverre…

Ellers finnes det nok av litteratur der ute skrevet av forfattere som har prøvd å vekke Norge før. Det er noe du kan Gooogle.

The End…

Selv om skolen er en arena for mobbing så vil det i mange tilfeller oppstå mobbing også utenfor skolegården, spesielt på skoleveien eller i skolebussen. Det er ikke bare skolen som må ta ansvar men også foreldrene og andre som bevitner en mobbesituasjon.

Jeg kan ta et par eksempler på hva skolen gjorde for min del da jeg ble utsatt for mobbing i grunnskolen/ungdomsskolen på 80 og 90-tallet.

Det første som ble gjort da jeg ble mobbet var at klassestyreren tok kontakt med de foreldrene det gjaldt gjennom såkalte foreldremøter. Det hjalp dessverre ikke noe mye siden mobbingen bare fortsatte. Det var når mobbingen hadde forstyrret meg så mye at ungdomskolen der jeg gikk valgte å sende meg til såkalt PP-tjeneste.  Det var det skolen satte i gang den gangen siden jeg var av den typen som valgte å «sladre til læreren». Hadde jeg ikke sagt i fra så hadde trolig konsekvensene av å ha blitt mobbet blitt mye større i ettertid.

Jeg vil ikke si som voksen mann i dag at de tiltakene skolen satte i gang var tilstrekkelig for å stoppe mobbingen siden jeg ble offer for det jeg vil kalle seigliva mobbere, en type mobbere som ikke gir seg med det første til tross for at de har foreldre som ble kontaktet. Den gang så var neppe ant-mobbing tiltakene tilstrekkelig for å hindre mobbing.

Men hvorfor vil jeg at mobbing skal bli straffbart? Hovedgrunnen til at jeg ønsker det skyldes de tingene som offeret vil slite med under og etter mobbingen. Dette er noe media ikke har vært flinke nok til å få frem når de skriver om mobbing.

Hva skjer med mobbeofferet?

Så hva er det som skjer med et barn eller en ungdom når det blir mobbet over tid? Får å gi et enkelt svar så vil jeg legge fram en  liste over typiske problemer som kan oppstå:

1. Søvnproblemer
2. Konsentrasjonsproblemer
3. Prestasjonproblemer
4. Motivasjonsproblemer
5. Dårlig selvtillit/selvfølelse
6. Sosial angst
7. Depresjon
8. Hodepine og kvalme
9. Psykiske problemer under og etter mobbingen

For å utdype disse litt mer så kan mobbingen føre til at offeret får:

• dårlige skolekarakterer på grunn av konsentrasjonsproblemer og prestasjonsangst (eksempelvis at man ikke tørr å rekke opp hånda under undervisningen)
• dårlig motivasjon og evne til å fortsette i skolen
• dårlig selvtillit siden man da som oftest blir fortalt av mobberne hvor dum man er, at man har lav IQ, at man er teit, dust, idiot osv og at man føler seg uønsket
• sosial angst fordi man blir svekket og tørr ikke å kontakte folk, forsvare seg eller å si fra (selv til skolen og lærerne at man blir mobbet)
• depresjon som er et snikende psykisk problem som vil forverres over tid fordi man før eller siden føler for å stenge seg inne
• søvnproblemer fordi man opplever traumer eller gjenopplever situasjonen der man ble mobbet i ettertid, spesielt samme dag da mobbingen fant sted og også dagene etter
• hodepine og kvalme som årsak til at man sover dårlig eller at kroppen faktisk reagerer så kraftig at man blir syk av mobbing
• psykiske problemer som et resultat av punktene ovenfor

Det finnes garantert voksne mennesker der ute i samfunnet i dag som sitter med psykiske arr etter å ha blitt mobbet som barn. Det viser bare hvilken alvorlig konsekvens mobbing kan få for et menneskeliv selv om det har gått 10 år siden mobbingen fant sted. Å få tilbake et normalt liv etter å ha blitt mobbet kan være en prosess som tar flere år, gjerne så mye som 5 år og kanskje mer. Selv om det finnes hjelp å få så vil mange slite med traumene etter mobbing resten av livet.

Det er dette jeg synes debatten om mobbing bør dreie seg om, ikke bare at mobbing er fy fy og det er alt! Ja, det er fy og mobbe men det vil ikke hindre noen fra å gjøre det hvis det ikke finnes en form for straff der man for alvor skiller mobberen fra offeret. Når det er fortsatt sånn i dag at foreldrene til mobbeofferet vurderer å flytte for å skåne barnet sitt fra å bli mobbet så viser jo bare det at de tiltakene som har blitt satt i gang for å forhindre mobbing IKKE VIRKER!

Skammekroken

I gamledager hadde man noe som kaltes skammekroken. Kanskje kan man innføre denne skammekroken på ny men med en helt annen betydning? Jeg mener, hva skal vi gjøre med den som mobber? Det virker som om det ikke er tilstrekkelig å bare si fra og si til vedkommende «du gjør noe fryktelig galt, slutt å mobb!», fordi da stimuleres noen mobbere til å fortsette. De synes rett og slett at det er gøy at noen prøver å forhindre dem i mobbe og dermed får de enda mer lyst til å drive med nettopp mobbing. En kan stimuleres av å mobbe fordi man tar ikke til seg de signalene som offeret sender tilbake. Det er følelsen av å ha makt over offeret som gjør det interessant for mobberen fordi et barn nødvendigvis ikke evner eller forstår seg så mye på det psykiske som voksne gjør.

Bortvisning

Nå mener jeg at den moderne formen for skammekroken burde være midlertidig eller fullstendig utvisning av mobberen fra skolen sin side. Det vil si at  man sender mobberen hjem og informerer foreldrene til mobberen om det som har skjedd. Det skal ikke være slik at det er foreldrene til mobbeofferet som må ta en vurdering om de skal slutte skolen og flytte. Derfor er det feil at det er mobbeofferet som skal slutte skolen. Den som skal bortvises fra skolen ER mobberen! (og dermed basta!).

Nedsatte ordenskarakterer/atferds karakterer

Dette er sikkert et virkemiddel som er tatt i bruk allerede men det er ikke tilstrekkelig og jeg ser ikke på det som en tilstrekkelig straff. En kan selvsagt «skremme» med å gi advarsler til den som mobber om at nå vil vi gi deg en lavere ordenskarakter, men jeg tror det hjelper fint lite ovenfor den  groveste typen mobbere.

Bøter

Bøter ovenfor foreldrene til mobberen og skolen er det som trengs for å fremme anti-mobbing. Det er ikke tilstrekkelig å bare kjøre på med en masse informasjon om mobbing når det ikke blir tatt på alvor eller blir stuet bort eller havner i søpla. Det finnes sikkert nok av foreldre der ute som følger så lite med barna sine at de på naivt vis ønsker å tro at deres barn ikke mobber noen. Feil! Men nåtidens tidsklemme og stress- og jagsamfunn så ser det nok ut som at det er en del ting som går foreldrene forbi, rett og slett fordi de ikke har nok tid til å være sammen med barna sine og har for lite kontakt med dem, eksempelvis gjennom samtaler.

Bøter bør bli et virkemiddel særdeles ovenfor grov og langvarig mobbing der det virker som om mobbingen har kunnet fortsette uhindret uten at noen har tatt tak i det. En bør bøtelegge foreldrene til barnet som står bak mobbingen og skolen som et kraftig tiltak mot mobbing.

En dag sammen med barnet i skolen

Det burde også vært sånn at foreldrene av og til kan få et par dager sammen med barna sine når de går på skole. Det vil si at mor eller far holder sammen med barnet en hel skoledag. På denne måten kan en selv sjekke hvordan barnet har det i skolehverdagen. Dette er et samarbeid som skolen og foreldrene kan ta del i når foreldrene har tid til overs. Da kan en selv som foresatt følge opp barnet sitt for en hel dag og dette kan godt gi en indikasjon på om barnet trives/mistrives i skolen.

Tiltak ovenfor mobbeofferet

Den som har blitt utsatt for mobbing bør få tilbud fra skolen som eksempelvis PP-tjeneste, fridager fra skolen, tett oppfølging og eventuelt ekstraundervisning for å forbedre karakterer o.l.
En bør ta tak i offeret med en eneste gang når det foreligger mistanke om konsentrasjonsproblemer og prestasjonsproblemer. Hvis en ikke tar tak i disse tingene så kan offerets karakterer forverres over tid som et resultat av mobbingen. Dessverre er det sånn at hodet kan komme i ubalanse og tanker og traumer stenger for de gode tankene som man bør ha når man skal konsentrere seg.

Skoletapere på grunn av mobbing

Jeg tror at det er ingen skole der ute som ønsker å produsere skoletapere. Derfor er det uhyre viktig at skolen går sterkt inn for å forhindre mobbing og at de har et opplegg som gjør at de kan ta tak i de mobbesakene som oppstår med en gang. Jo lengre mobbingen pågår desto større fare er det for at mobbeofferet blir en skoletaper og konsekvensene av det kan bli fatale for barnets videre utdanning.

Det er på disse grunnlagene jeg mener at mobbing bør bli straffbart. En må ta i bruk kraftigere lut og rett og slett «skremme» med å bruke straff som et virkemiddel ovenfor mobbing.
Ved siden av dette er det fortsatt viktig å informere, sette av hele skoletimer til nettopp å informere barn, unge og foreldre om mobbing. Straffen bør komme som det siste tiltaket når informasjon ikke virker. Jeg mener også at straffen bør bli tatt i bruk når det er snakk om så grov mobbing at folk vurderer å slutte skolen.

Heldigvis har noen foreldre forstått hva som må gjøres.